Raspeballer
Tunge potetballer kokt og servert med salt kjøtt og kålrot, kjent under et nytt navn i nesten hver landsdel.
Raspeballer lages av revet rå potet blandet med kokt potet, mel og salt, av og til med en bit salt kjøtt presset inni, kokt i saltet vann eller kjøttkraft og servert med saltet lam eller svin, pølse, kålrotstappe og smeltet smør eller baconfett. De er tunge på en måte som gjenspeiler opphavet som mat for kroppsarbeid. Det slående er navnebruken: komle i Rogaland og Bergen, kumle i deler av vest, klubb i Trøndelag og nordover, potetball, raspekake, kompe og et dusin andre, der hver bygd insisterer på sitt eget ord og sin egen oppskrift. Torsdag er den vanlige dagen for dem i kantiner og kafeteriaer.
Hva du faktisk ser
- Potetballene av revet potet - kokte baller, ofte med kjøtt inni.
- Det salte kjøttet - lam, svin eller pølse servert ved siden av.
- De regionale navnene - komle, klubb, kumle og mange andre.
- Torsdagsskikken - den tradisjonelle dagen i kantiner og kafeer.
Når du bør dra
Året rundt, med torsdag som den vanlige dagen i arbeidsplasskantiner, kafeteriaer og enkelte restauranter; høsten og vinteren kler tyngden bedre enn sommeren.
Ærlige forventninger
Retten er virkelig tung og porsjonene store; én holder ofte. Det er enkel mat uten annen krydring enn salt, noe som overrasker besøkende. Restaurantversjoner er sjeldnere enn kantineversjoner, og de beste er som regel hjemmelagde.
I nærheten
Kafeteriaer i Rogaland, Vestland og Trøndelag serverer dem, og hver landsdel bruker sitt eget navn.
Åpningstider, billettpriser og sesongstenginger endrer seg - sjekk den offisielle kilden før du drar: offisiell side.