Lutefisk

Lutefisk begynner som tørrfisk, torsk tørket på hjeller til den er hard som tre, som deretter legges i vann i flere dager og så i en lutløsning, som bryter ned proteinene og gjør kjøttet til en gjennomskinnelig gelé; den vannes ut igjen i friskt vann for å fjerne luten før den tilberedes. Resultatet bakes og serveres med baconfett, ertestuing, poteter og sennep, som regel med akevitt og øl, og den hører fast til ukene før jul, når restauranter over hele landet setter opp lutefiskkvelder for julebord og grupper. Nordmenn krangler mer om den enn om noen annen rett; en betydelig minoritet regner den som uspiselig, og forsvarerne behandler den som et spørsmål om nasjonal lojalitet.

Hva du faktisk ser

• Den geléaktige konsistensen - gjennomskinnelig kjøtt, helt ulikt vanlig fisk.
• Tilbehøret - baconfett, ertestuing, potet og sennep.
• Desemberkveldene på restaurant - gruppemiddager gjennom ukene før jul.
• Lutprosessen - behandlingen som gjør hard tørrfisk til gelé.

Når du bør dra

November og desember, når den står på menyene over hele landet; utenom de ukene serveres den sjelden på restaurant, selv om butikkene fører den. Bestilling trengs til lutefiskkveldene i desember.

Ærlige forventninger

Konsistensen er hindringen for de fleste førstegangsspisere mer enn smaken, som er mild. Lukten under tilberedningen er sterk. Porsjonene er store og tungt ledsaget av fett, og akevitten som følger med er del av tradisjonen snarere enn valgfri de fleste steder.

I nærheten

Restauranter i Oslo, Bergen og Trondheim kjører lutefisksesong; Trøndelag og Lofoten leverer mye av tørrfisken.