Lefse

Lefse dekker en familie av flatbrød snarere enn én ting, og versjonene er ulike nok til at nordmenn fra forskjellige daler er uenige om hva ordet betyr. Fellesnevneren er en deig kjevlet svært tynn og stekt på en varm takke uten fett. Potetlefse fra Østlandet er myk og bøyelig og brettes rundt smør og sukker; hardangerlefse fra vest er tynnere og av og til sprø; tynnlefse fra Gudbrandsdalen smøres med en blanding av smør og sukker og rulles; nordlandslefse stables med fyll mellom lagene. Kjevlingen krever et rillet kjevle og øvelse, og lefse er en av de tingene som mest pålitelig fortsatt lages hjemme snarere enn kjøpes.

Hva du faktisk ser

• Takkesteking - tynn deig stekt på en varm plate uten fett.
• De regionale versjonene - potet-, hardanger-, tynn- og nordlandstypene.
• Smøret og sukkeret - det vanlige fyllet, med kanel.
• Det rillede kjevlet - det bestemte redskapet som brukes for å få den tynn nok.

Når du bør dra

Året rundt; lefse er hverdagsmat solgt i hver butikk, selv om de rikere fylte versjonene hører mer til jul og festligheter. Folkemuseer demonstrerer bakingen om sommeren.

Ærlige forventninger

Butikklefse er en blek utgave av hjemmelaget og inneholder ofte konserveringsmidler. De regionale forskjellene er betydelige, så en dårlig opplevelse med én type sier lite om de andre. Det er enkel mat og lite oppsiktsvekkende for besøkende som venter noe mer.

I nærheten

Folkemuseer som Maihaugen og Norsk Folkemuseum baker den i demonstrasjonskjøkken.