Lovatnet

Lovatnet ligger i et trau på rundt elleve kilometer mellom fjell som reiser seg nesten rett opp fra vannet, og fargen kommer fra steinmel, berg malt til pulver av isen over og oppslemmet i smeltevannet, som sprer lyset til en ugjennomsiktig turkis som skifter med sesongen og lyset. En vei går langs nordsiden inn til vannets ende, der brearmen Kjenndalsbreen ligger over, og passerer den lille gårdsgrenda Bødal. Vannets historie er dyster: steinras fra Ramnefjell i 1905 og 1936 utløste bølger som ødela bygdene langs vannet med store tap av menneskeliv, og minnesmerker står langs stranden.

Hva du faktisk ser

• Det turkise vannet - ugjennomsiktig farge fra oppslemmet steinmel.
• De loddrette veggene - fjell som reiser seg rett fra vannflaten.
• Veien til Kjenndalsbreen - en kjøretur til breen innerst ved vannet.
• Rasminnesmerkene - markører som minner om katastrofene i 1905 og 1936.

Når du bør dra

Juni til september; fargen er sterkest på høysommeren når smeltingen er størst, og svakest etter kraftig regn. Morgenlys på stille vann gir de klareste speilingene. Veien innerst stenger om vinteren.

Ærlige forventninger

Veien er smal med få møteplasser og lite parkering, og de populære utsiktspunktene har plass til bare noen få biler. Vannet ligger nær frysepunktet året rundt, så bading blir kort og risikabelt. Overskyede dager flater fargen betydelig ut.

I nærheten

Kjenndalsbreen ligger innerst; Loen, Skylift og Briksdalsbreen ligger en kort kjøretur unna.