Junkerdal nasjonalpark

Junkerdal er kjent blant norske botanikere som et av landets rikeste områder: berggrunnen inneholder kalkstein og annet kalsiumrikt berg, som sammen med det lokale klimaet bærer en flora av arktiske og alpine arter langt mer mangfoldig enn i fjellene omkring, blant dem sjeldne orkideer og planter som ellers finnes mye lenger nord eller øst. Botanikere har studert området siden 1820-årene, da sogneprest Søren Christian Sommerfelt i Saltdal først beskrev plantelivet, og området ble delvis vernet av den grunn og ble nasjonalpark i 2004 med rundt 682 kvadratkilometer. Utover plantene er det alminnelig nordnorsk fjellandskap: bjørkeskog i dalene, bart berg over, vann og lange turruter mot svenskegrensen og Padjelanta-parkene bortenfor.

Bakgrunn

Junkerdal nasjonalpark ligger i Saltdal og Fauske kommuner i Nordland, langs grensen mot Sverige; den ble opprettet i 2004, er på 682 km² og grenser til Junkerdalsura naturreservat. I fjellet vokser mange arktisk-alpine planter, og Saxifraga paniculata, som bare finnes tre steder i Norge, har sin største utbredelse her, mens Carex scirpoidea, Erigeron humilis og Arnica angustifolia har sin sørgrense i parken. Jerv, gaupe og brunbjørn lever her, elg og rein er vanlige, og jaktfalk, kongeørn, smålom, storlom og havelle hekker. Dalen skal ha fått navnet etter Preben von Ahnen, 1606 til 1675, kalt «junkeren», som dro gjennom den i 1658 for å herje den svenske sølvgruva i Nasa.

Kilde: engelskspråklig Wikipedia, «Junkerdal National Park»

Hva som finnes der

Den sjeldne floraen - orkideer og arktisk-alpine arter på kalkrik grunn.
Bjørkeskogen i dalen - skog langs de nedre elvene.
Grenserutene - stier som knytter seg til de svenske nasjonalparkene.
Høyfjellsplatået - bart berg og vann over tregrensen.

Når du bør dra

Juli og tidlig august for blomstringen, som er kort og hovedgrunnen til å komme; juni til september for vanlig fottur når snøen er borte. Høstfargene i bjørka er fine i september.

Praktiske notater

Floraen er poenget, og uten interesse for planter ligner parken landskapsmessig på mange andre i nærheten. Å plukke eller grave opp planter er forbudt. Merkede ruter er få og hyttene sparsomme, så navigasjon og selvberging betyr noe.