Hardingfele

Hardingfela har fire spillestrenger som en fiolin og fire eller fem understrenger under gripebrettet som aldri strykes, men klinger med når instrumentet lyder, og gir det en ringende glorie en fiolin ikke har. Stolen er flatere, noe som lar spillemannen få fram to eller tre strenger samtidig, og kroppen er dekorert: svart rosing i blekk på treet, perlemorinnlegg på gripebrett og strengeholder, og et utskåret løve- eller dragehode i stedet for en snegl. Det eldste bevarte eksemplaret er fra 1651. Den bar dansemusikken på Vestlandet, springar, gangar og halling, og Grieg øste av den. Den lages, læres bort og spilles fortsatt, med regionale stemmetradisjoner i live.

Høydepunkter

• Understrengene - fire eller fem strenger under gripebrettet.
• Dekoren - rosing i blekk, perlemorinnlegg og et utskåret dyrehode.
• Den flate stolen - som lar flere strenger klinge sammen.
• Danserepertoaret - slåtter i springar, gangar og halling.

Når du bør dra

Året rundt på Hardanger folkemuseum på Utne, som har en stor samling; sommerens folkemusikkfestivaler og arrangementene i Førde og på Voss gir levende spill. Setesdal og Telemark har sine egne sterke spilletradisjoner.

Før du drar

Instrumentene er dyre og lages av et lite antall byggere. Stemmesystemene varierer fra bygd til bygd og kan høres ustemte ut for ører vant til vanlig fiolin. Levende spill utenom festivaler avhenger av lokale arrangementer som kunngjøres på kort varsel.

I nærheten

Hardanger folkemuseum på Utne er hovedsamlingen; Setesdal og Telemark er andre spilleregioner.