Hardingfele
En dekorert fiolin med fire ekstra strenger under gripebrettet som klinger av seg selv, Norges nasjonalinstrument.
Hardingfela har fire spillestrenger som en fiolin og fire eller fem understrenger under gripebrettet som aldri strykes, men klinger med nÄr instrumentet lyder, og gir det en ringende glorie en fiolin ikke har. Stolen er flatere, noe som lar spillemannen fÄ fram to eller tre strenger samtidig, og kroppen er dekorert: svart rosing i blekk pÄ treet, perlemorinnlegg pÄ gripebrett og strengeholder, og et utskÄret lÞve- eller dragehode i stedet for en snegl. Det eldste bevarte eksemplaret er fra 1651. Den bar dansemusikken pÄ Vestlandet, springar, gangar og halling, og Grieg Þste av den. Den lages, lÊres bort og spilles fortsatt, med regionale stemmetradisjoner i live.
Hva du faktisk ser
- Understrengene - fire eller fem strenger under gripebrettet.
- Dekoren - rosing i blekk, perlemorinnlegg og et utskÄret dyrehode.
- Den flate stolen - som lar flere strenger klinge sammen.
- Danserepertoaret - slÄtter i springar, gangar og halling.
NĂ„r du bĂžr dra
à ret rundt pÄ Hardanger folkemuseum pÄ Utne, som har en stor samling; sommerens folkemusikkfestivaler og arrangementene i FÞrde og pÄ Voss gir levende spill. Setesdal og Telemark har sine egne sterke spilletradisjoner.
Ărlige forventninger
Instrumentene er dyre og lages av et lite antall byggere. Stemmesystemene varierer fra bygd til bygd og kan hÞres ustemte ut for Þrer vant til vanlig fiolin. Levende spill utenom festivaler avhenger av lokale arrangementer som kunngjÞres pÄ kort varsel.
I nĂŠrheten
Hardanger folkemuseum pÄ Utne er hovedsamlingen; Setesdal og Telemark er andre spilleregioner.
Ă pningstider, billettpriser og sesongstenginger endrer seg - sjekk den offisielle kilden fĂžr du drar: offisiell side.