Gamle Strynefjellsvegen

Den gamle Strynefjellsvegen ble bygget mellom 1881 og 1894 for hånd, med rallare som skar linjen over et høyt, snaut platå og bygde tørrmurte støtte- og rekkverksmurer som fortsatt bærer den, og den åpnet på en tid da overgangen bare var gjort til fots eller til hest. Den går rundt tjuesju kilometer mellom Grotli og Videsæter, uten fast dekke, smal, og bevart som nasjonal turistveg med den historiske karakteren i behold snarere enn oppgradert. Den moderne veien går ved siden i tunneler, og det er derfor den gamle linjen overlever. Platået den krysser er karrig, med snøflekker, vann og utsikt mot breer, og nedstigningen i Videdalen i vest er bratt med fossefall.

Hva du faktisk ser

• Tørrmurene - håndbygde rekkverks- og støttemurer fra 1890-tallet.
• Grusdekket - veien holdt uten fast dekke som historisk monument.
• Det snaue platået - snøflekker, vann og breutsikt på toppen.
• Nedstigningen i Videdalen - et bratt fall vestover forbi fossefall.

Når du bør dra

Juni til september; veien åpner når brøytingen tillater det, som regel tidlig i juni, og stenger om høsten. Snøvegger står langs den tidlig i sesongen. Det er en langsom kjøretur, så sett av mer tid enn avstanden tilsier.

Ærlige forventninger

Veien er smal grus med møteplasser, uegnet for campingvogner og store kjøretøy, og dekket er ulendt. Det finnes ingen tilbud langs overgangen. Snøsmelting og vær kan stenge den på kort varsel selv om sommeren.

I nærheten

Stryn og Nordfjord ligger vest; Grotli, Geiranger og Nibbevegen ligger øst og nord.